1. Har du en buffer til uforutsette utgifter?
Ha nok kontanter på en sparekonto med fritt uttak til å dekke tre til seks måneders nødvendige utgifter før du investerer. Bufferen betaler for en ødelagt varmtvannsbereder, en bilreparasjon eller et opphold mellom jobber, slik at du aldri blir tvunget til å selge investeringer etter et fall for å dekke en regning.
Regn ut fra de nødvendige utgiftene, ikke de samlede utgiftene: husleie eller boliglån, regninger, mat, transport, forsikring og minimumsbetalinger på gjeld. Hvis de nødvendige utgiftene dine for eksempel er $1 800 i måneden, er tre måneder $5 400 og seks måneder $10 800.
Sikt mot den høyere enden hvis inntekten din er uregelmessig, du er selvstendig næringsdrivende eller andre er avhengige av deg. Tre måneder kan være nok hvis du har en stabil jobb og en partner med egen inntekt. Mange land har gratis, upartiske veiledningstjenester for personlig økonomi, ofte støttet av staten, med budsjettverktøy som hjelper deg å finne et beløp.
2. Har du betalt ned dyr gjeld?
Betal ned kredittkort, overtrekk og annen gjeld med høy rente før du investerer. Renten du sparer, er en sikker avkastning, mens avkastning på investeringer ikke er det. Hvis kortet ditt tar langt mer i rente enn investeringer sannsynligvis gir, koster pengene du i stedet investerer deg noe.
Anta at du har $3 000 på et kredittkort med 22 % effektiv rente. La det stå i et år, så betaler du omtrent $660 i renter. Investerer du de samme $3 000 i stedet, og de vokser 5 % det året, tjener du omtrent $150. Å betale ned kortet gjør deg rundt $500 bedre stilt, og det resultatet avhenger ikke av markedene.
Ikke all gjeld fungerer slik. Et boliglån eller et lån med lav rente trenger vanligvis ikke å være nedbetalt før du investerer, og i noen land fungerer studielån ganske annerledes enn vanlig gjeld. Tommelfingerregelen er å sammenligne renten på gjelden med det du realistisk kan forvente av investeringer, etter kostnader. Sjekk din egen rente på den siste kontoutskriften.
3. Vet du hva du investerer for?
Skriv ned hvert mål med et grovt beløp og en dato. «Ha en trygg pensjonisttilværelse» er et ønske. «$15 000 til egenkapital i bolig om åtte år» er et mål du kan planlegge for. Målene dine avgjør hvor mye risiko du kan ta, hvilken konto du bør bruke og hvordan du ser om du ligger an til å nå dem.
Ulike mål trenger ofte ulike potter. Penger til egenkapital om fem år og penger til pensjon om 30 år bør vanligvis ikke investeres på samme måte, fordi den ene har mye mindre tid til å hente seg inn etter et fall.
Det hjelper også å spørre om et mål i det hele tatt krever investering. Hvis du sparer til noe i løpet av det neste året eller de to neste, er en sparekonto vanligvis et bedre sted. Investering gir mest mening for mål som ligger noen år frem i tid.
- Hva er det til? Vær konkret: pensjon, egenkapital, skolepenger, en generell langsiktig sum.
- Hvor mye trenger du? Et grovt tall holder. Du kan finpusse det senere.
- Når trenger du det? Dette blir tidshorisonten din (trinn 4).
- Hvor fleksibelt er det? Kunne du ventet et år eller to ekstra hvis markedene var nede?
4. Hvor lenge kan du la pengene stå investert?
Invester bare penger du kan la stå i minst fem år. Aksjekurser kan falle kraftig og bruke år på å hente seg inn, så en kortere tidshorisont øker sjansen for at du må selge med tap. Jo lenger du kan vente, desto mer pleier en portefølje svingninger å jevne seg ut.
Fem år er et minimum, ikke en garanti. Markedene har noen ganger brukt lengre tid enn det på å komme tilbake til en tidligere topp. Derfor bør risikoen du tar også gå ned etter hvert som fristen nærmer seg.
Tenk over om du kan komme til å trenge noe av pengene tidligere enn planlagt. Hvis det er en reell mulighet, hold den delen på sparekonto. Veiledningen om risikotoleranse viser hvordan tidshorisont henger sammen med de andre delene av å avgjøre hvor mye risiko du skal ta.
5. Bruker du pensjon og skattegunstige kontoer?
Sjekk at du benytter eventuell tjenestepensjon og skattegunstige kontoer som er åpne for deg før du plasserer penger på en vanlig, skattepliktig konto. I mange land gir pensjonsinnskudd skattefradrag og noen ganger tilskudd fra arbeidsgiver, og noen spare- eller investeringskontoer lar vekst og inntekt bygge seg opp med lite eller ingen skatt.
Hvilken konto som passer for deg, avhenger av skattesituasjonen din, hvor du bor og når du trenger pengene. Hvis du er usikker, kan en autorisert finansrådgiver hjelpe, og gratis, statsstøttet veiledning om pensjon finnes i mange land.
Tjenestepensjon
Hvis du er ansatt, kan arbeidsgiveren din tilby tjenestepensjon og betale inn også, og i noen land må den det. Noen arbeidsgivere betaler inn mer hvis du gjør det. Å takke nei til det ekstra er som å takke nei til en del av lønnen. Arbeidsgiveren din eller myndighetenes offisielle veiledning kan fortelle deg reglene for innskudd der du bor.
Individuell pensjonssparing
I mange land gir penger du betaler inn til pensjon skattefradrag, slik at en del av det du ellers ville betalt i skatt, går til pensjonen din i stedet. Haken er at du vanligvis ikke kan ta ut pengene før en minimumsalder fastsatt ved lov. Sjekk gjeldende regler og denne alderen hos skattemyndighetene i landet ditt eller i offisiell pensjonsveiledning.
Skattegunstige investeringskontoer
Noen land tilbyr kontoer som lar deg investere opp til en årlig grense uten å betale skatt på vekst eller inntekt, eller med utsatt skatt til du tar ut penger. Om du kan ta ut fritt, avhenger av kontoen. Grenser og regler endrer seg fra tid til annen, så sjekk gjeldende tall hos skattemyndighetene i landet ditt.
6. Vet du hva du betaler i kostnader?
Legg sammen alle kostnader før du investerer: plattform- eller forvaltningsavgiften, de løpende kostnadene i fondene og eventuelle handels-, avslutnings- eller overføringsgebyrer. Gjør deretter totalen om til et faktisk beløp for summen du vil investere. En total på 1 % i året på $10 000 er $100, trukket uansett om markedene stiger eller faller.
Kostnader virker etter rentes rente-prinsippet, på samme måte som avkastning. Over 20 eller 30 år kan forskjellen mellom en årlig kostnad på 0,5 % og 1,5 % løpe opp i mange tusen i reelle penger. Veiledningen om investeringskostnader har en regnetabell som viser nøyaktig hvor mye.
Be enhver tilbyder om en full oversikt over kostnader og gebyrer før du forplikter deg, les den og sammenlign den med minst én annen tilbyder. For den forvaltede porteføljen står hver kostnad på siden om kostnader.
7. Har du bestemt deg for hvor mye risiko du kan ta?
Bestem hvor stort fall du kan leve med før du investerer, ikke etterpå. Se for deg saldoen din etter et dårlig år i faktiske beløp. Hvis en investering på $10 000 som faller til $7 500 ville fått deg til å selge, velg en mer forsiktig blanding med færre aksjer. Å selge etter et fall gjør et midlertidig fall til et varig tap.
Risikonivået ditt bør gjenspeile hva du har råd til å tape og hvor lang tid du har, i tillegg til hvordan du føler det. Et foretak som forvalter penger for deg, bør spørre om alle tre før det gjør det. Svar nøyaktig, selv om det betyr en portefølje med lavere risiko.
Å spre pengene på mange investeringer hjelper også. Det hindrer ikke at porteføljen faller når markedene faller, men det gjør det mye mindre sannsynlig at én dårlig investering gjør alvorlig skade. Veiledningen om risikospredning forklarer hvordan.
Hvor passer den forvaltede porteføljen inn?
Den forvaltede porteføljen er et forvaltet investeringsprodukt fra tilbyderen. Den kan være fornuftig når de seks første trinnene er gjort og du har bestemt deg for at du vil la noen andre forvalte porteføljen. Hvis du fortsatt har dyr gjeld, ingen buffer eller et mål som ligger mindre enn fem år frem i tid, passer den ikke ennå.
Den er heller ikke en erstatning for tjenestepensjonen din, og du må sjekke med tilbyderen hvilke kontotyper den tilbyr. Les slik fungerer det og risikoopplysningen før du ber om en oppringing. Det er ingen frist og ingen grunn til å haste.