Hva betyr risikotoleranse i investering?
Risikotoleranse er hvor mye investeringene dine kan falle i verdi uten å skape problemer for deg. Den har tre deler: holdningen din til risiko, altså hvor trygg du er med svingninger; evnen din til å tåle tap, altså hva du har råd til å tape; og tidshorisonten din. Hver av dem setter grenser for de andre.
Feilen folk gjør, er å fokusere på den første. Du kan være avslappet til risiko, men hvis du investerer penger du trenger til egenkapital i bolig om to år, er evnen din til å tåle tap lav og tidshorisonten kort. Din reelle grense er den mest forsiktige av alle tre.
Holdning til risiko
Hvordan du føler det når du ser saldoen falle. Noen trekker på skuldrene av et fall på 20 %. Andre mister nattesøvnen over 5 %. Ingen av delene er feil, men du må vite hvilken du er.
Evne til å tåle tap
Hvor mye du kan tape uten at det påvirker regningene, planene eller tryggheten din. Dette handler om økonomien din, ikke følelsene dine.
Tidshorisont
Hvor lenge det er til du trenger pengene. Jo lengre tid du har, desto mer tid har investeringene til å hente seg inn etter et fall.
Hvor lenge bør du investere?
Som en tommelfingerregel bør du bare plassere penger i aksjebaserte investeringer hvis du kan la dem stå i minst fem år. Kortere enn det kan et markedsfall mangle tid til å hente seg inn før du trenger pengene. Penger du trenger innen ett eller to år, hører vanligvis hjemme på sparekonto, ikke i investeringer.
Fem år er ikke noe magisk tall, og markedene henter seg ikke inn etter en timeplan. Globale aksjemarkeder har falt med en tredjedel eller mer flere ganger i dette århundret, tidlig på 2000-tallet, i 2008 og 2009 og kortvarig tidlig i 2020. Noen av disse fallene tok år å hente inn igjen. Jo lenger du kan vente, desto mindre sannsynlig er det at du blir tvunget til å selge på et lavpunkt. Offentlige veiledningstjenester for personlig økonomi i mange land gir lignende råd om langsiktig investering.
| Når du trenger pengene | Hvor de vanligvis hører hjemme | Hvorfor |
|---|---|---|
| Innen 1–2 år | Sparekonto med fritt uttak eller bundet sparing | Ingen tid til å hente seg inn etter et fall |
| 2–5 år | For det meste sparing, eller en forsiktig portefølje hvis du aksepterer noe risiko | Et dårlig år kan fortsatt la deg stå med for lite |
| 5–10 år | En forsiktig til balansert portefølje kan passe | Tid til å komme seg gjennom de fleste nedgangstider |
| 10 år eller mer | En balansert til offensiv portefølje kan passe | Mer tid til at veksten kan veie opp for fallene |
Kun en generell veiledning. Din egen situasjon kan peke mot et annet svar.
Hvor stort fall kan du leve med?
Den beste måten å teste holdningen din til risiko på er å gjøre prosenter om til pengebeløp. Se for deg den faktiske saldoen din etter et dårlig år, ikke en prosent i en graf. Hvis det tallet ville fått deg til å selge, har du funnet grensen din, og porteføljen din bør ha færre aksjer enn det.
Si at du investerer $20 000. Så faller aksjemarkedene 30 % og obligasjonene 5 % i løpet av det neste året. Det er et dårlig, men ikke enestående år. Grafen og tabellen viser hvordan fire ulike blandinger kan se ut etterpå. Tallene er illustrative.
Slik bruker du tabellen
Finn raden der magefølelsen din er «det svir, men jeg ville latt det ligge». Det er omtrent der holdningen din til risiko ligger. Hvis selv den øverste raden ville fått deg til å selge, passer kanskje ikke aksjeinvestering for deg ennå, og det er en rimelig konklusjon.
Husk at fallene i dette eksemplet er konstruert for å vise regnestykket. Faktiske fall kan være mindre eller større, og obligasjoner og aksjer beveger seg ikke alltid i retningene du venter.
| Porteføljesammensetning (aksjer / obligasjoner / kontanter) | Verdi etter fallet | Tap i penger | Tap i % |
|---|---|---|---|
| 20% / 70% / 10% | $18 100 | $1 900 | 9.5% |
| 60% / 35% / 5% | $16 050 | $3 950 | omtrent 20 % |
| 80% / 20% / 0% | $15 000 | $5 000 | 25% |
| 100% / 0% / 0% | $14 000 | $6 000 | 30% |
Hvor mye penger har du råd til å tape?
Evnen din til å tåle tap er beløpet investeringene dine kan falle uten at det endrer hvordan du lever. Den er høyere hvis du har en buffer til uforutsette utgifter, en jevn inntekt, ingen dyr gjeld og andre sparepenger. Den er lavere hvis disse pengene er alt du har, eller hvis du er avhengig av dem for et bestemt mål.
Hvis evnen din til å tåle tap er lav, bør du ta mindre risiko, selv om du føler deg trygg på det. Følelsene dine betaler ikke regningene hvis det går galt. Sjekklisten før du investerer tar for seg hvordan du får dette grunnleggende på plass.
- Har du en buffer til uforutsette utgifter? Tre til seks måneders nødvendige utgifter på en sparekonto med fritt uttak betyr at en uventet regning ikke tvinger deg til å selge investeringer på et dårlig tidspunkt.
- Er inntekten din trygg? En stabil lønn eller pensjon gir deg mer handlingsrom enn uregelmessig inntekt eller inntekt som selvstendig næringsdrivende.
- Har du dyr gjeld? Rente på kredittkort eller overtrekk koster vanligvis mer enn investeringer sannsynligvis gir.
- Er det folk som er avhengige av deg? Barn, en partner eller slektninger du forsørger, reduserer beløpet du har råd til å tape.
- Hva annet har du? Pensjon, eiendom og andre sparepenger øker alle evnen din til å tåle tap. Hvis dette er din eneste sum, bør du være mer forsiktig.
Hvordan fungerer et risikoskjema, og kan du stole på resultatet?
Et risikoskjema er en del av egnethetsvurderingen et foretak gjør før det forvalter penger for deg, og i mange land er det et krav. Det spør om målene, økonomien, erfaringen og reaksjonene dine på tap, og plasserer deg deretter på en risikoskala. Det er et nyttig utgangspunkt, men det fungerer bare hvis svarene dine er nøyaktige.
Spørsmålene kan føles personlige. De er der fordi foretaket tar ansvar for å plassere deg i riktig portefølje, og det inkluderer å kontrollere evnen din til å bære tap, ikke bare viljen din til å ta risiko.
Noen tips. Ikke svar slik du tror en «god investor» ville svart. Svar slik du faktisk ville reagert. Hvis resultatet overrasker deg, be foretaket forklare hvordan det kom frem til det. Og hvis foretaket foreslår et høyere risikonivå enn du er trygg på, si fra: du har lov til å velge et lavere.
- Svar ut fra den reelle økonomien din, ikke det du håper den blir neste år.
- Tenk på hvordan du reagerte ved tidligere markedsfall, hvis du har investert før.
- Spør hvordan det verste året for den foreslåtte porteføljen kan se ut i faktiske beløp.
- Ta vare på en kopi av resultatet, slik at du kan sammenligne det neste gang du blir vurdert på nytt.
Når bør du endre risikonivået?
Endre risikonivået når omstendighetene dine endrer seg, ikke når markedene gjør det. En ny jobb, en baby, en skilsmisse, en stor arv eller at du nærmer deg målet, er gode grunner til å gjennomgå det. En skremmende overskrift eller en dårlig måned er ikke det, fordi salg etter et fall låser inn tapet.
Når det er få år til du trenger pengene, er det vanligvis fornuftig å redusere risikoen gradvis i stedet for alt på en gang. Da gjør et fall rett før fristen mindre skade. Mange forvaltede tjenester gjør dette for deg hvis du oppgir måldatoen din.
Hvis et markedsfall har fått deg til å innse at du tok på deg for mye risiko, er det nyttig informasjon. Vent til ting har roet seg hvis du kan, og gå deretter ned til et lavere nivå slik at det ikke skjer igjen. Å spre pengene bredt, som vi tar for oss i veiledningen om risikospredning, hjelper også.
Hvordan passer den forvaltede porteføljen til ditt risikonivå?
Den forvaltede porteføljen investerer i en blanding av fond på risikonivået du avtaler med tilbyderen, som gjennomfører en egnethetsvurdering før du investerer noe. Hvis du trenger pengene innen fem år, mangler en buffer av sparepenger eller ikke ville tålt et stort fall, passer den trolig ikke for deg.
Les risikoopplysningen for de konkrete risikoene, og slik fungerer det for hva som skjer under samtalen med tilbyderen. Produktsiden for den forvaltede porteføljen viser hva den investerer i og hvordan du får tilgang til pengene dine.